Test: Lexus NX300h facelift - Bil og Motorbloggen - biltester og nyheter (2024)

Det er bare tre år siden Lexus lanserte NX, men på den tiden har alle konkurrentene blitt skiftet ut. Holder en beskjeden facelift?

Tekst og foto: David K Andersen

Du trodde kanskje ordet «facelift» var universelt på tvers av bilindustrien? Neida. Vi journalister bruker det, men ikke bilindustrien selv. Om du ikke har oppdaget det, skal de nemlig ha forkortelser på absolutt alt. Jeg er sikker på at en tysker og en amerikaner eksempelvis, som jobber i samme firma, kan snakke i hele setninger med hverandre kun ved bruk av fortkortelser og uten å kunne den andres språk.

Når en modell får midtlivsoppdatering, heter det derfor ikke facelift på internspråk, nei langt derifra. Det heter antagelig MMU (Minor Model Ugrade), MMC (Minor Model Change), MGR (Mid-Generation Refresh) eller for eksempel LCI (Life Cycle Impulse) – avhengig av hvilken produsent du snakker med.

Men samma det, alle snakker om det samme, og det er en sånn en du ser rett inn i grillen på her.

NX-serien konkurrerer med biler som BMW X3, Volvo XC60 og Audi Q5, for å nevne noen, og var en superviktig nyhet for merket da den ble lansert i 2014. Siden samtlige konkurrenter har blitt helt nye siden den gang, og klassen har fått nye tilskudd fra Alfa Romeo og Jaguar, er det antagelig ikke dumt å oppdatere NX300h for 2018.

Utvendige nyheter

Grillen utgjør en betydelig forskjell mot utgående versjon, og jeg tør påstå det er den viktigste nyheten på hele bilen. Årsaken er rett og slett at den gamle fronten av en eller annen grunn allerede fremsto som litt gammeldags. Resten av designen på NX er for øvrig mer enn sprek nok til å overleve i lang tid uten endringer – den har jo svært skarpe linjer, og modernitet og særpreg i detaljer.

Sammen med ny grill følger også resten av fronten, blant annet med nye lys. De rimeligste utstyrs-versjonene har enklere lamper, men denne F-Sport-versjonen som befinner seg midt i programmet på pris og utstyr, har et nytt trippel-LED automatisk fjernlys-system.

Det ser veldig bra ut, og leverer i tillegg godt lys med fin automatfunksjon. Den adaptive delen, som legger møtende og foranliggende biler i sort men beholder fjernlys på resten, er ikke like presist og imponerende som hos de beste fra Tyskland, men dette fungerer fint. For Norge er det superviktig med gode lys.

Interiør

Innvendig har NX fått ny og mye større skjerm på infotainmentsystemet, den er nå på 10,3 tommer. Ved siden av å formidle nødvendig informasjon på bedre måte enn før, skal vi heller ikke undervurdere viktigheten av en stor og moderne skjerm for premium-inntrykket når du setter deg inn.

Det hele styres via en touchpad i midtkonsollen – en måte som få merker benytter og som ofte har blitt kritisert i sammenligningen med andre styrings-systemer. Selv om det finnes bedre måter å gjøre dette på, må jeg samtidig innrømme at alt fungerer problem- og irritasjonsfritt. Og jeg foretrekker kanskje også dette over touchskjerm.

Toyota og Lexus, har sammen med Ford forsøkt å unngå å overlate for mye kontroll til Apple (og Google) i bilene sine. Derfor er ikke Apple Carplay tilgjengelig i denne bilen, eller andre modeller. Savnet er ikke voldsomt, men det er nok snart på tide å få det inn, noe som antagelig også er på gang – nye Toyota Avalon, vist på Detroit-utstillingen tidligere i år, hadde Apple Carplay. Android Auto ser det imidlertid ikke ut til å bli noe av foreløpig, om du skulle lure.

Under skjermen, er det i midt-delen av dashbordet, nye knapper å finne. Oppgraderingen er særdeles vellykket, de smale metallknappene og vippehjulene for temperaturjustering er både eksklusive å se på og fine å bruke.

Kvalitetsfølelsen er det ikke noe å si på – her har du full premium-følelse på nivå med de andre i klassen: Myke materialer i alt du kommer i kontakt med, solid følelse og mange skinnkledde flater med kontrast-sømmer.

Innvendig design er som før; forfriskende annerledes. Selv tilhører jeg heia-gjengen, blant annet på grunn av co*ckpit-følelsen layouten gir, men kan ha forståelse for andre mindre positive syn på saken. Det blir gjerne delte meninger når man gjør ting på nye måter.

Seter og plass

For-setene er særdeles komfortable, de byr på gjennomtenkt og påkostet følelse i stopping og utforming. Sidestøtten er svært god, heldigvis uten å innskrenke komforten annet enn muligens i seteputen for de kraftigste og lengste.

Justeringsmulighetene for seter og ratt er gode. Det kunne alltids vært mulig å senke setet mer og kjøre det elektrisk justerbare rattet lenger ut, men vandringen er fleksibel nok til at du finner komfortabel stilling uansett hvordan du foretrekker å sitte.

Baksetet er litt smalt for tre voksne, men to sitter kongelig. Gulvet er flatt, benplassen enorm og pute-høyden riktig i forhold til gulvet. Det hele toppes av et relativt bakoverlent ryggstød som gir suveren komfort.

Bagasjeluken åpner elektrisk. Den kunne vært kjappere i mekanismen og unnlatt å pipe høyt når den skal lukkes. Sistnevnte fordi det er antydningsvis flaut at den liksom varsler de andre utenfor butikken, som ikke har elektrisk bakluke, om at du har det. 555 liter bagasjeplass er bra, og du har et enormt rom under gulvet også.

Solid og komfortabel

Kjøremessig er først og fremst NX en komfortabel bil. Det er ikke noe feil med kjøreegenskapene eller veigrepet, men den innbyr ikke spesielt til sportslig kjøring. Ei heller byr den på samme styrefølelse som de beste i klassen.

Testbilen har ikke de nye adaptive støtdemperne som F-Sport S og Luxury har (AVS), men er istedet utstyrt med sportsfjæring. Den reduserer antagelig lening i svinger noe, og gjør at NX føles fast i fisken. Starten av fjærings-bevegelsene kunne med fordel vært noe mykere, slik at broskjøter og andre små skarpe ujevnheter ble bedre filtrert bort. Lenger inn i arsenalet, altså over større ujevnheter og på skikkelig dårlig vei, imponerer den ved å fjerne bevegelsene før de når kupéen.

Hjulopphenget gir dessuten solid følelse – som om det er beredt å takle hva som helst uten å bryte sammen. Vi hadde andre biler på test samtidig som NXen, de bunnet fjæringen så det smalt i hele bilen over kraftige telehiv tross adaptive dempere. Lexusen lot seg knapt merke ved dem, og nådde aldri enden på fjæringsveien.

Støynivået er selvsagt lavt, slik det skal være i en Lexus. Generelt velisolert kupé i kombinasjon med den hybride drivlinjen, sørger for det. Fordi dørene nederst går utenpå kanalene, og dermed letter innsteg og fare for skitt på buksebenene, sniker det seg inn litt støy den veien på vått føre.Men det er å anse som småplukk i en totalt sett svært komfortabel bil.

Fullhybrid

Drivlinjen er uendret fra tidligere, og den samme som finnes i Toyota RAV4. Dette er en fullhybrid, altså en som ikke er ladbar. Ulempen er at du ikke kan lade hjemme og så kjøre på bare strøm til og fra jobb. Fordelen er lavere vekt på grunn av mindre batteri, null styr med lading, og ikke minst gunstigere forbruk enn du har på de ladbare etter at batteriet er tomt.

Vi kjørte NX300h på drøye 0,6 liter pr mil på landeveiskjøring, og på 0,72 totalt gjennom testperioden. Med tanke på at det siste tallet inneholder en god del bykjøring og ikke minst tidvis tung gasspedal, må vi si det er gode tall.

Fartsressursene er tilstrekkelige, hastigheten øker raskere enn du tror når gassen trykkes forbi klikket i pedalen og helt til bunns. Samtidig kan en premiumbil som dette med fordel bruke et sekund eller to mindre enn de 9,2 NXen trenger for å nå 100 km/t. Men det har mer med luksusfølelsen det å ha krefter i bakhånd gir, og mindre med reelle behov.

Med trinnløs girkasse som lar turtallet fly i været når du gasser skikkelig på, er det ikke noe sportslig å finne ved drivlinjen. I Sport-modus er det programmert inn trinn som kan gires med hendlene bak rattet, men det gir ingen realisme i sammenhengen mellom gasspådrag og fremdrift, så vi finner ikke relevans i anordningen.

Komforten derimot, scorer. Motoren jobber helt lydløst ved vanlig kjøring og understreker Lexusens luksusfølelse.

Utstyr og pris

Denne F-Sport-utgaven koster 602 500 pluss 13 900 for den store skjermen og Pioneer stereo med 10 høyttalere. Sammenlignet med de to høyere gradene, mangler Mark Levinson-lydanlegg, kjøling i setene, head-up display, adaptivt chassis, 360-graders kamera og oppvarmede bakseter.

Men det du har er også nokså omfattende. For eksempel adaptiv cruisekontroll, skinninteriør, adaptive LED-lys, all styling og 18-toms hjul, varme i rattet pluss mye mer. Man vil muligens gjerne ha med varme i baksetet, Mark Levinson lyd og kjøling i setene. Muligens også adaptive dempere for å perfeksjonere komforten.

Steget opp til F-Sport S hvor alt er med, den koster 681 900, er ok med tanke på innholdet i pakken, men samtidig er testbilens pris på drøye 600 000 særdeles attraktiv.

Konklusjon

Luksus og komfort – det er hva Lexus NX300h handler om, og på de feltene er den svært attraktiv, spesielt pris tatt i betraktning. Drivlinjen er spesiell, de mest kjøreglade kan ha problemer med den. For de fleste veier nok imidlertid komforten opp. Nyhetene på årets modell befinner seg der de trenger å være, så med i betraktningen, bør NXen være en god stund til.

Data: