Vi skjønner at Norges mest fornøyde eiere kjører denne (2024)

Test: Lexus NX 450H+

Lexus vinner ikke noen akselerasjonstester eller designpriser, men stikker av med trofeene alle bilprodusenter sikler etter.

For mange er dette verdens beste bil. For andre et gjesp. Og vi forstår dem alle. En forfinet og oppgradert Toyota er like bunnsolid og trygg, som den er konservativ og anonym.

Noen synes den er verdt nærmere en million. Andre vil ha noe mer spektakulært til den prisen.

Luksusfølelse

Når NX nå kommer i en ladbar versjon, er basisen slik vi kjenner den. Dette er velprøvet Toyota-teknikk i anerkjent Lexus-innpakning – krydret med litt luksusfølelse i mye av det øynene ser og fingrene berører.

Rekkevidde

Ladehybridsystemet er hentet fra RAV4. Det betyr at du fint kan kjøre drøye seks mil på strøm i de sommermånedene vi nå går inn i. Litt lenger hvis du nøyer deg med 18-toms dekk.

Og bare spesielt bilinteresserte kan se de utvendige endringene fra forrige generasjon NX. Det betyr at du kan kjøre disse milene med høy grad av diskret velvære, uten å signalisere til andre enn entusiastene at du har tatt deg råd til det lille ekstra.

Glattet ut

For nærmere ti år siden ble den såkalte spindelgrillen et symbol på designergleden høyere opp i Toyota-systemet. I dag er grillen et slags varemerke, men også ganske alminnelig.

Den samme utviklingen speiles i nye NX. Der forgjengeren hadde et spennende lyktedesign og et særpreget og kantete interiør, er dagens modell blitt glattet ut både utvendig og innvendig.

Flittige ingeniører

Dette er naturligvis et resultat av grundige undersøkelser blant kundemassen, og et av flere nennsomme grep for å beholde de lojale eierne. Men endringene frister neppe yngre kunder. De kikker nok heller på RZ, den elektriske nykommeren som allerede ruller over tv-skjermene våre i reklamepausene (les mer om den her).

Vi må ned på detaljnivå for fullt ut å anerkjenne de flittige ingeniørenes arbeid med å skille Lexus fra det meste annet, og skape det ypperste masseproduserte kvalitetsproduktet i bilverden.

Nye dørhåndtak

Som for eksempel dørhåndtakene. Mens moten forteller oss at de helst bør være integrert i karosseriet og såkalt selvpresenterende – altså at de kommer ut av seg selv, som på stadig flere biler – så kan ikke håndtakene på Lexus beveges.

Fortreffelig

På baksiden sitter en liten knapp. Når man tar i håndtaket, låses bilen opp, og man trekker døren mot seg – alt sammen i en bevegelse.

Håndtakene ser helt tradisjonelle ut, men brukeropplevelsen er helt ny. Har vi opplevd et bedre håndtak noen gang? Svaret er nei. Dette er Lexus sin fortreffelighet i svært konkret form.

Ledende sikkerhet

Det samme prinsippet finner vi igjen i de innvendige håndtakene. Trykk på en knapp og skyv døren ut. Og i samme bevegelse minner vi om merkets ledende posisjon i kollisjonstestene til EuroNCAP, og primært i kategorien aktive sikkerhetssystemer:

• Dørene er koblet til en blindsonevarsler som advarer om trafikk bakfra. Lexus mener dette skal forhindre 95 prosent av ulykkene som skjer fordi dørene åpnes mot trafikken.

For mye plast

Det er fra førerposisjonen man merker den største forskjellen fra forgjengeren. Her er Lexus midt i motebildet, med større skjermer, færre fysiske knapper – men også altfor mye svartlakkert plast, som kun ser bra ut på reklamebilder.

Spent på reaksjoner

Sentralt i det oppgraderte brukergrensesnittet er et ratt med nye berøringsknapper, der valgene projiseres opp i head up-displayet. Vi brukte mer enn normalt med tid på å bli vant til dette, mye fordi bildet på head up-displayet forsvinner etter få sekunder.

Hvis du ikke umiddelbart vet hva du skal gjøre, så må du altså gjøre operasjonen en gang til. Vi er spente på hvordan den typiske Lexus-kunden opplever dette.

Ikke masete

Alternativet kan være å bruke stemmestyringen til noen av de enklere kommandoene, med forbehold om at du ikke vekker noen passasjerer.

Vi har skrevet svært mye om de trinnløse girkassene fra Toyota-konsernet. Disse fungerte i mange år bedre i Lexus enn i Toyota, av den enkle grunn at man trenger en kombinasjon av bra lydisolering og motorer med mye krefter og dreiemoment for å unngå den masete opplevelsen av høyt turtall og lite kraftutvikling.

Med siste generasjon Toyota RAV4 ble løsningen merkbart bedre på de konvensjonelle hybridene. Med ladehybriden kom det ytterligere hjelp fra elmotorene, og verken støynivå, gassrespons eller fartsressurser var noe dårligere enn konkurrentene, tvert imot. Bare gamle fordommer kunne ødelegge den konklusjonen.

Rykkefritt

Det er den samme løsningen vi finner i Lexus, bare enda litt mer justert og fintrimmet. Resultatet er nærmest sømløse koblinger mellom bensin- og elmotorer.

Kjøring i de mest brukte turtallsområdene skjer helt uten rykk og med minimal motorstøy.

Mest pålitelige

Det er bare under belastning du merker den særpregete karakteristikken til den trinnløse girkassa. Men det blir ikke slitsomt. Kreftene kommer umiddelbart, og støyen fra forbrenningsmotoren er ikke høyere enn hos konkurrentene.

Så er det selvsagt et stort pluss at dette girsystemet regnes som det mest pålitelige og driftssikre av alle automatiserte varianter.

For mye støy

Det øvrige støybildet er ikke like bra. Enkelte Lexus-modeller har satt en standard her. NX er ikke blant disse. Hjulstøyen er ikke plagsom, men for høy i en bil til nærmere en million.

Mange moderne elbiler går stillere, og da snakker vi om hastigheter der veistøyen forlengst har overtatt for motorstøyen. Spesielt i baksetet kommer det mye lyd fra de bakre hjulhusene.

Lexus penser sine lojale kunder forsiktig over på strøm med ladehybriden NX. Men de rekrutterer neppe mange nye eiere. Ikke før de gjør noe helhjertet helelektrisk.